fredag 20. juni 2008
JEG ER FRI OG DIPLOMENE SKAL BRENNE
Japp, ferdig med obligatorisk skole :D
Også ble jeg lei meg fordi Anette og jeg ledet på DS-forumet som de "smarteste" (Diskusjon: "Hvem er smartest/søtest/morsomst/penest?"). Hvorfor, sier du? Fordi jeg liker ikke å bli sammenlignet med folk på den måten. Kanskje jeg skal farge håret mitt grønt, få mange piercinger og slå folk med en stokk -- så tørr ikke folk å sammenligne seg med meg lenger? :D
Fikk ikke sagt ha det til Torhild etter vitnemålsutdelingen. Og jeg hadde den flotte historien å fortelle også. Jo, nemlig den om hvor hardt Ane og jeg strevde med å brenne diplomene våre. *Kremt, kremt*:
Så har det seg sånn at vi fikk diplom for å ha gått i tiendeklasse. "Her, hver så god, du har vært flink til å bli tvunget til å gå på skole." Diplomet var jo flott og alt, men så fant lærerne ut at, ja, hvorfor ikke brette ut et gedigent bilde med elevens skolebilde på den? Jo, der alle ser så stygge ut. Det blir flott, vettu'! Og det har seg tilfeldigvis sånn at av alle skolebilder hvor jeg har sett stygg ut, var dette den verste. Ane hadde på sett og vis det samme problemet.
Hvordan fikser vi det? Vi drar hjem til meg og brenner dem mens vi ler en ond, gal latter.
Så idéen var jo flott, den. Men når vi kom hjem møtte vi med det første problemet: hvor i all verden var fyrstikkene? Jeg ringte faktisk pappa, som viste seg å være svært opptatt men som likevel prøvde å fortelle meg hvor de var. Resultat: FAIL.
Men så fant vi fyrstikkene, da. (Og tilfeldigvis, rett etter at vi hadde funnet dem, fant vi en annen eske utenfor ytterdøren som vi sikkert hadde gått forbi noen ganger.) Så oppstod et annet problem. Peisdøren ville ikke åpne seg. Etter litt strev og slit -- resultat: FAIL -- bestemte vi oss simpelten for å gå ut. Men, da vi først var kommet ut, blåste det så meget at flammen på fyrstikkene ikke holdt ut lengre enn et par sekunder. Vi prøvde en god del fyrstikker og skjermet for vinden med hendene og alt det der, men det endte bare opp med FAIL.
Så, neste løsning var å gå et sted det ikke var vind: GARASJEN. Så, inn og finne dingsen som åpnet garasjen, løpe ut igjen, og tenne på diplomene der. MEN. Så viste det seg at lærerne hadde forutsett at elevene kunne gjøre noe sånt, så de passet på å gjøre sånn at papiret var veldig vanskelig å brenne. Resultat: enda flere fyrstikker gikk til spille og FAIL.
Men vi ga ikke opp. Ane så på meg etter noen sekunders stillhet og sa med en modig stemme, "Du, kanskje vi skal prøve å finne aviser? Aviser brenner jo godt!" Så vi løp inn på leting etter haugevis av aviser, uten å tenke over at dette var hente-papir-og-plast-og-papp-dag, og alle avisene var forlengst ført vekk i en stor lastebil. Resultat: FAIL.
Nåja. Prøve peisen igjen, kanskje? Så gjorde vi det. OG ANE KLARTE Å ÅPNE DEN! Men siden vi ikke hadde noe å brenne bildene sammen med, visste vi at vi måtte holde dem over flammer hele tiden, og løsningen ble: lysestaker! Vi plasserte to feite lysestaker inne i peisen og holdt to tynne selv. Resultat: SUCCESS! Selv om vi satt der i en lang tid og pratet om været, brant diplomene godt. Og vi kunne endelig le en ond, manisk latter.
(Vi måtte jo fjerne all stearinlyset som hadde størknet i peisen etterpå, men pytt.)
Også ble jeg lei meg fordi Anette og jeg ledet på DS-forumet som de "smarteste" (Diskusjon: "Hvem er smartest/søtest/morsomst/penest?"). Hvorfor, sier du? Fordi jeg liker ikke å bli sammenlignet med folk på den måten. Kanskje jeg skal farge håret mitt grønt, få mange piercinger og slå folk med en stokk -- så tørr ikke folk å sammenligne seg med meg lenger? :D
Fikk ikke sagt ha det til Torhild etter vitnemålsutdelingen. Og jeg hadde den flotte historien å fortelle også. Jo, nemlig den om hvor hardt Ane og jeg strevde med å brenne diplomene våre. *Kremt, kremt*:
Så har det seg sånn at vi fikk diplom for å ha gått i tiendeklasse. "Her, hver så god, du har vært flink til å bli tvunget til å gå på skole." Diplomet var jo flott og alt, men så fant lærerne ut at, ja, hvorfor ikke brette ut et gedigent bilde med elevens skolebilde på den? Jo, der alle ser så stygge ut. Det blir flott, vettu'! Og det har seg tilfeldigvis sånn at av alle skolebilder hvor jeg har sett stygg ut, var dette den verste. Ane hadde på sett og vis det samme problemet.
Hvordan fikser vi det? Vi drar hjem til meg og brenner dem mens vi ler en ond, gal latter.
Så idéen var jo flott, den. Men når vi kom hjem møtte vi med det første problemet: hvor i all verden var fyrstikkene? Jeg ringte faktisk pappa, som viste seg å være svært opptatt men som likevel prøvde å fortelle meg hvor de var. Resultat: FAIL.
Men så fant vi fyrstikkene, da. (Og tilfeldigvis, rett etter at vi hadde funnet dem, fant vi en annen eske utenfor ytterdøren som vi sikkert hadde gått forbi noen ganger.) Så oppstod et annet problem. Peisdøren ville ikke åpne seg. Etter litt strev og slit -- resultat: FAIL -- bestemte vi oss simpelten for å gå ut. Men, da vi først var kommet ut, blåste det så meget at flammen på fyrstikkene ikke holdt ut lengre enn et par sekunder. Vi prøvde en god del fyrstikker og skjermet for vinden med hendene og alt det der, men det endte bare opp med FAIL.
Så, neste løsning var å gå et sted det ikke var vind: GARASJEN. Så, inn og finne dingsen som åpnet garasjen, løpe ut igjen, og tenne på diplomene der. MEN. Så viste det seg at lærerne hadde forutsett at elevene kunne gjøre noe sånt, så de passet på å gjøre sånn at papiret var veldig vanskelig å brenne. Resultat: enda flere fyrstikker gikk til spille og FAIL.
Men vi ga ikke opp. Ane så på meg etter noen sekunders stillhet og sa med en modig stemme, "Du, kanskje vi skal prøve å finne aviser? Aviser brenner jo godt!" Så vi løp inn på leting etter haugevis av aviser, uten å tenke over at dette var hente-papir-og-plast-og-papp-dag, og alle avisene var forlengst ført vekk i en stor lastebil. Resultat: FAIL.
Nåja. Prøve peisen igjen, kanskje? Så gjorde vi det. OG ANE KLARTE Å ÅPNE DEN! Men siden vi ikke hadde noe å brenne bildene sammen med, visste vi at vi måtte holde dem over flammer hele tiden, og løsningen ble: lysestaker! Vi plasserte to feite lysestaker inne i peisen og holdt to tynne selv. Resultat: SUCCESS! Selv om vi satt der i en lang tid og pratet om været, brant diplomene godt. Og vi kunne endelig le en ond, manisk latter.
(Vi måtte jo fjerne all stearinlyset som hadde størknet i peisen etterpå, men pytt.)
fredag 13. juni 2008
Matte muntlig
Skuffa? Ja. Men mest fordi at jeg fortjente den firern'. Jeg jobba som bare det de to dagene jeg hadde til rådighet, og ... ja. Jeg kunne klart en femmer. Men det gjorde jeg ikke. En del av skuffelsen kom vel også av at venninnen min så på arkene jeg hadde, og sa med en overbevisende kvitrende stemme, "Du får definitivt femmer!" (Og hun er en femmer-elev selv.) Da tenkte jeg, "Ja, da får jeg sikkert en femmer!" Men så ... nei.
Jeg lurer på om jeg er litt for pressa av alle rundt meg, for det virker som om alle menneskene jeg omgås med er dritsmarte. "Hva fikk du i snitt, da?" "5.3!" "Så bra!" "Hva fikk du?" "5.6!"
...
Det er femmere og seksere overalt hvor jeg går. Jeg føler at, siden jeg har vært halvparten så mye på skolen som alle andre og har klart å få 5 (blank) i snitt, så ... er jeg på lengde med dem. Men bare såvidt.
Okay, for a oppsummere: SKUFFAAAAA.
Nå lurer jeg på hvor mange ganger jeg må si til meg selv: "Du er dritsmart, Ape! Ikke tenk på firern'! Tenk på små rosa tøfler som kan synge 'Ja, vi elsker dette landet'!" -- før jeg klarer å bli munter igjen.
Nei, jøss. Jeg trengte bare å si det én gang. Fancy.
Jeg lurer på om jeg er litt for pressa av alle rundt meg, for det virker som om alle menneskene jeg omgås med er dritsmarte. "Hva fikk du i snitt, da?" "5.3!" "Så bra!" "Hva fikk du?" "5.6!"
...
Det er femmere og seksere overalt hvor jeg går. Jeg føler at, siden jeg har vært halvparten så mye på skolen som alle andre og har klart å få 5 (blank) i snitt, så ... er jeg på lengde med dem. Men bare såvidt.
Okay, for a oppsummere: SKUFFAAAAA.
Nå lurer jeg på hvor mange ganger jeg må si til meg selv: "Du er dritsmart, Ape! Ikke tenk på firern'! Tenk på små rosa tøfler som kan synge 'Ja, vi elsker dette landet'!" -- før jeg klarer å bli munter igjen.
Nei, jøss. Jeg trengte bare å si det én gang. Fancy.
mandag 9. juni 2008
pr0n doujinshi? Jatakk.
Fordi jeg er frisk i hodet og helt vanlig, elsker jeg shounen-ai doujinshi av Seina Rin og Inukai Nono (som dere selvfølgelig vet hvem er), fordi de inneholder ... mye koselig sex mellom to veldig pene gutter.
Og fordi historiene er helt fantastiske og tegningene er utrolig vakre, men det kommer i andre rekke. *smile søtt*
Etter at JP Queen fikset seg selv, sånn jeg kunne registrere meg uten å skjære tenner, bestilte jeg tre doujinshi fra disse forfatterne (for altfor mye penger, men pytt). Å, så glad jeg er i dag. Ingen -- ingen, sier jeg! -- vil klare å smøre vekk det fårete gliset jeg har på meg. Den blir der lenge. Meget lenge.
Bilder, kanskje?
"Who's gonna' make those promises? I'm gonna' make those promises! Even if it's just a casual lie, I'd like to stay jittery."
Og fordi historiene er helt fantastiske og tegningene er utrolig vakre, men det kommer i andre rekke. *smile søtt*
Etter at JP Queen fikset seg selv, sånn jeg kunne registrere meg uten å skjære tenner, bestilte jeg tre doujinshi fra disse forfatterne (for altfor mye penger, men pytt). Å, så glad jeg er i dag. Ingen -- ingen, sier jeg! -- vil klare å smøre vekk det fårete gliset jeg har på meg. Den blir der lenge. Meget lenge.
Bilder, kanskje?
"Who's gonna' make those promises? I'm gonna' make those promises! Even if it's just a casual lie, I'd like to stay jittery."
...Å.
Jeg lagde meg en blogg. *kremt*
Og jo, også lagde jeg en på norsk også. Det er en sensasjon.
Introduksjon, kanskje? Nei. Jeg tror du kan få kjenne meg gjennom alle de koselige små innleggene jeg kommer til å sende. Om nerdete ting som anime, doujinshi, manga (gresk?), japansk, hester, sprettballer og eggedosis. Og om været. Du vet, sånne viktige ting.
Visste du forresten at ni av ti amerikanere hadde valgt å slåss mot en morderisk hval hvis de stod overfor faren? I hvert fall mente Kamerat Kattski det. I drømmen til Jens.
Og jo, også lagde jeg en på norsk også. Det er en sensasjon.
Introduksjon, kanskje? Nei. Jeg tror du kan få kjenne meg gjennom alle de koselige små innleggene jeg kommer til å sende. Om nerdete ting som anime, doujinshi, manga (gresk?), japansk, hester, sprettballer og eggedosis. Og om været. Du vet, sånne viktige ting.
Visste du forresten at ni av ti amerikanere hadde valgt å slåss mot en morderisk hval hvis de stod overfor faren? I hvert fall mente Kamerat Kattski det. I drømmen til Jens.
Abonner på:
Innlegg (Atom)