JEG ER FRI OG DIPLOMENE SKAL BRENNE

Japp, ferdig med obligatorisk skole :D

Også ble jeg lei meg fordi Anette og jeg ledet på DS-forumet som de "smarteste" (Diskusjon: "Hvem er smartest/søtest/morsomst/penest?"). Hvorfor, sier du? Fordi jeg liker ikke å bli sammenlignet med folk på den måten. Kanskje jeg skal farge håret mitt grønt, få mange piercinger og slå folk med en stokk -- så tørr ikke folk å sammenligne seg med meg lenger? :D

Fikk ikke sagt ha det til Torhild etter vitnemålsutdelingen. Og jeg hadde den flotte historien å fortelle også. Jo, nemlig den om hvor hardt Ane og jeg strevde med å brenne diplomene våre. *Kremt, kremt*:

Så har det seg sånn at vi fikk diplom for å ha gått i tiendeklasse. "Her, hver så god, du har vært flink til å bli tvunget til å gå på skole." Diplomet var jo flott og alt, men så fant lærerne ut at, ja, hvorfor ikke brette ut et gedigent bilde med elevens skolebilde på den? Jo, der alle ser så stygge ut. Det blir flott, vettu'! Og det har seg tilfeldigvis sånn at av alle skolebilder hvor jeg har sett stygg ut, var dette den verste. Ane hadde på sett og vis det samme problemet.

Hvordan fikser vi det? Vi drar hjem til meg og brenner dem mens vi ler en ond, gal latter.

Så idéen var jo flott, den. Men når vi kom hjem møtte vi med det første problemet: hvor i all verden var fyrstikkene? Jeg ringte faktisk pappa, som viste seg å være svært opptatt men som likevel prøvde å fortelle meg hvor de var. Resultat: FAIL.

Men så fant vi fyrstikkene, da. (Og tilfeldigvis, rett etter at vi hadde funnet dem, fant vi en annen eske utenfor ytterdøren som vi sikkert hadde gått forbi noen ganger.) Så oppstod et annet problem. Peisdøren ville ikke åpne seg. Etter litt strev og slit -- resultat: FAIL -- bestemte vi oss simpelten for å gå ut. Men, da vi først var kommet ut, blåste det så meget at flammen på fyrstikkene ikke holdt ut lengre enn et par sekunder. Vi prøvde en god del fyrstikker og skjermet for vinden med hendene og alt det der, men det endte bare opp med FAIL.

Så, neste løsning var å gå et sted det ikke var vind: GARASJEN. Så, inn og finne dingsen som åpnet garasjen, løpe ut igjen, og tenne på diplomene der. MEN. Så viste det seg at lærerne hadde forutsett at elevene kunne gjøre noe sånt, så de passet på å gjøre sånn at papiret var veldig vanskelig å brenne. Resultat: enda flere fyrstikker gikk til spille og FAIL.

Men vi ga ikke opp. Ane så på meg etter noen sekunders stillhet og sa med en modig stemme, "Du, kanskje vi skal prøve å finne aviser? Aviser brenner jo godt!" Så vi løp inn på leting etter haugevis av aviser, uten å tenke over at dette var hente-papir-og-plast-og-papp-dag, og alle avisene var forlengst ført vekk i en stor lastebil. Resultat: FAIL.

Nåja. Prøve peisen igjen, kanskje? Så gjorde vi det. OG ANE KLARTE Å ÅPNE DEN! Men siden vi ikke hadde noe å brenne bildene sammen med, visste vi at vi måtte holde dem over flammer hele tiden, og løsningen ble: lysestaker! Vi plasserte to feite lysestaker inne i peisen og holdt to tynne selv. Resultat: SUCCESS! Selv om vi satt der i en lang tid og pratet om været, brant diplomene godt. Og vi kunne endelig le en ond, manisk latter.

(Vi måtte jo fjerne all stearinlyset som hadde størknet i peisen etterpå, men pytt.)